Hvor ofte kommer åreknutene tilbake etter endovenøs laser- eller radiofrekvensbehandling?

Åreknuter med komplikasjoner som pigmentforandringer, varikøs eksem og fortykket hud.

Tilbakefall etter behandling av åreknuter:

1. Endovenøs behandling med laser eller radiofrekvens (EVLA/RFA) + heklenålsteknikk (Flebektomi):

• 5 år: Residivraten er ~10–20% avhengig av pasientens risiko (venøs insuffisiens, kompresjonsbruk, genetikk).

• 10 år: Residivraten øker til ~20–25%, spesielt hvis underliggende venøs insuffisiens ikke kontrolleres.

  
  

2. Skumsklerosering (foam sclerotherapy) uten laser eller heklenålsteknikk:

• 5 år: Residivraten er ~30–50% (høyere enn EVLA/RFA pga. mindre effektiv lukking (obliterasjon) av store vener).

• 10 år: Residivraten kan nå ~50–70%, da skumsklerosering ofte krever gjentatte behandlinger.

  
  

Faktorer som øker risiko for tilbakefall to (residiv):

• Underliggende venøs insuffisiens stammen åpner seg på nytt (ubehandlet reflux i vena saphena magna/parva).

• Manglende kompresjonsterapi etter behandling (litt mer usikkert vitenskapelig).

• Høy BMI, stillesittende livsstil, graviditet, arvelig disposisjon.

• Teknisk utilstrekkelig behandling (ufullstendig lukking av defekte stammen(obliterasjon)).

  
  

Forebygging av residiv:

• Konsekvent bruk av kompresjonsstrømper (grad 2, 20–30 mmHg). Ingen tung vitenskap bak dette

• EVLA/RFA har bedre langtidsresultater enn skumsklerosering.

• Regelmessig oppfølging hos karkirurg for tidlig oppdagelse av ny reflux. 1 års kontroll!

  
  

Kilde:

• 5-årsdata: RCT-studier (NEJM, Br J Surg) viser ~15% residiv etter EVLA.

• 10-årsdata: REVATA-studien (2020) rapporterte ~25% residiv etter EVLA/RFA.

• Skumsklerosering: Cochrane-review (2016) viser høyere residiv enn termisk ablasion.

Merk: Residiv betyr ikke nødvendigvis symptomatisk tilbakekomst, men nyreflux eller åreknutdannelse.

Åreknutebetennelse - årsaker, behandling og komplikasjoner.

Åreknutebetennelse gir rødhet, ømhet og smerter i området.

Årsaker til overfladisk tromboflebitt (åreknutebetennelse):

Overfladisk tromboflebitt (SVT) er en overfladisk blodpropp i de overfladiske venene, oftest i bena.

Årsaker inkluderer:

• Venøs insuffisiens åreknuter med redusert tilbakestrømning av blod (vanligst)-

• Traumer (f.eks. venekateter eller skade)

• Infeksjoner (f.eks. bakteriell infeksjon via sår)

• Tilbøyelighet til trombose (f.eks. trombofili (blodpropptendens i blodet), kreft, graviditet, hormonbehandling)

• Betennelsestilstander (f.eks. Buergers sykdom)

Moderne behandling:

1. Symptomatisk lindring:

   • Kompresjonsstrømper (20–30 mmHg) for å redusere smerter og forebygge progresjon.

   • NSAIDer (f.eks. ibuprofen) for betennelse og smerter.

   • Lokal behandling (kjøling, elevasjon).

2. Antikoagulasjon (blodfortynnende behandling):

   • Lavmolekylær heparin (LMWH) (f.eks. enoxaparin) i 4–6 uker ved:

     • Proksimal åreknutebetennelse nær lysken (vena saphena magna >3–5 cm fra vena femoralis).

     • Risikofaktorer for dyp venetrombose (DVT).

   • Fondaparinux (alternativ til LMWH).

   • Direkte orale antikoagulantia (DOACer) (f.eks. rivaroxaban) vurderes i noen tilfeller.

3. Kirurgisk behandling:

   • Veneksstirpasjon (ved tilbakevendende åreknutebetennelse eller store, symptomatiske propper).

   • 
     

Potensielle komplikasjoner:

1. Progresjon fra overfladisk blodpropp til dypevene trombose -DVT (opptil 15% av tilfellene, spesielt ved proksimal SVT).

2. Lungeemboli (PE) (sjeldent, men mulig hos 2–6%).

3. Infeksjon (septisk flebitt) – krever antibiotika.

4. Følge - symptomer (hyperpigmentering, harde vener, kronisk smerte).

5. Resirkulasjon av blod (ved stor SVT i vena saphena magna).

NB: Ved mistanke om DVT/PE (f.eks. økende smerter, hevelse, tungpustenhet), må en rask konsultasjon med ultralydundersøkelse eller CT-angiografi vurderes.

Kilde: ESC-guidelines (2016), ISTH-rettningslinjer, Cochrane-rapporter.

Åreknuter kan forårsake nattekramper i bena!

• Åreknuter (varicer) er utvidede vener som ofte skyldes svikt i veneklaffene (venøs insuffisiens). Dette kan føre til at blod samler seg i bena, noe som kan irritere nerver og muskler og dermed utløse kramper i bena om natten.

• En av de mindre kjente, men plagsomme symptomene knyttet til åreknuter er nattekramper i bena.

Hvor mange rammes av nattekramper?

Ca. 30–50% av voksne opplever nattekramper i løpet av livet, og personer med åreknuter har økt risiko. Eldre, og personer som står eller sitter lenge er spesielt utsatt.

Hvordan kan åreknuter føre til kramper om natten? 

• Etter en lang dag med ståing uten støttestrømper kan ødemet i vevet gjøre at avfallstoffene samler seg og skaper muskel og nerveirritasjon som utløser kramper.

• Åreknuter kan utløse en kronisk inflammatorisk tilstand i venene, noe som kan påvirke det omkringliggende vevet og nervefibrene. Denne betennelsen kan bidra til ubehag og smerte, og kan også være medvirkende til muskelkramper som oppstår under hvile, spesielt om natten.

• Redusert blodstrøm: Når kroppen hviler, reduseres den venøse returperioden, noe som kan føre til at venene i bena blir mer stilfulle, og blodet blir værende lenger i venene. Dette kan føre til en oppsamling av avfallsstoffer og redusert blodtilførsel til musklene, noe som øker risikoen for kramper.

• Endringer i elektrolyttbalansen: Dårlig sirkulasjon kan påvirke kroppens evne kvitte seg med avfallsstoffer. Dette kan påvirke muskelene.

Andre vanlige årsaker til nattekramper

1. Elektrolytubeskyttelse – Mangler på magnesium, kalium, kalsium eller natrium kan føre til kramper.

2. Dehydrering – For lite væske fører til muskelkramper.

3. Overbelastning av musklene – Spesielt etter lang dag med fysisk aktivitet.

4. Nerveskader eller sykdommer – Diabetes, Parkinsons, ryggmargsproblemer.

5. Medikamenter – Vannpiller (diuretika), blodtrykksmedisiner og statiner.

6. Dårlig blodsirkulasjon – Åreforkalkning (PAD) eller stillesitting.

7. Graviditet – Økt væske- og elektrolytbehov samt trykk på nerver.

8. Idiopatisk (ukjent årsak) – Mange har nattekramper uten klar grunn.

Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt nattekrampene?

• Magnesium kan hjelpe mot nattekramper og kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

• Bruk av støttestrømper hjelper også med å redusere mengden kramper om natten. Klasse 2 kompresjon er det som anbefales og kjøpes på mål hos oss eller apotek. Viktig å avklare om årsaken til nattekramper er åreknuter først!

• Du trenger ikke å ha synlige åreknuter for å ha venøs insuffisiens. Invendige åreknuter kan oppstå hos mange som har trykksymptomer, press i bena mot slutten av dagen, hevlese og nattekramper. Dette kan vi se med ultralyd hos oss. Kris for konsultasjon med ultralyd kr 600. Du kan bestille time selv uten henvisning fra fastlegen.

• En forundersøkelse med ultralyd vil avklare om du har defekte klaffer i åresystemet ditt som bidrar til å gi deg nattekramper. En skånsom behandling uten arr kan gjøre at du kvitter deg med nattekrampene.

  
  
  
  

Forundersøkelse med ultralyd kr 600 bestill idag!

Nattekramper er en vanlig plage som ofte forårsakes av åreknuter. Dette kan behandles enkelt!

• 

  Få en god natt søvn etter behandling av åreknuter uten kramper.