top of page
Åreknutebetennelse gir rødhet, ømhet og smerter i området.
Åreknutebetennelse gir rødhet, ømhet og smerter i området.

Årsaker til overfladisk tromboflebitt (åreknutebetennelse):


Overfladisk tromboflebitt (SVT) er en overfladisk blodpropp i de overfladiske venene, oftest i bena.


Årsaker inkluderer:

  • Venøs insuffisiens åreknuter med redusert tilbakestrømning av blod (vanligst)-

  • Traumer (f.eks. venekateter eller skade)

  • Infeksjoner (f.eks. bakteriell infeksjon via sår)

  • Tilbøyelighet til trombose (f.eks. trombofili (blodpropptendens i blodet), kreft, graviditet, hormonbehandling)

  • Betennelsestilstander (f.eks. Buergers sykdom)

Moderne behandling:

  1. Symptomatisk lindring:

    • Kompresjonsstrømper (20–30 mmHg) for å redusere smerter og forebygge progresjon.

    • NSAIDer (f.eks. ibuprofen) for betennelse og smerter.

    • Lokal behandling (kjøling, elevasjon).

  2. Antikoagulasjon (blodfortynnende behandling):

    • Lavmolekylær heparin (LMWH) (f.eks. enoxaparin) i 4–6 uker ved:

      • Proksimal åreknutebetennelse nær lysken (vena saphena magna >3–5 cm fra vena femoralis).

      • Risikofaktorer for dyp venetrombose (DVT).

    • Fondaparinux (alternativ til LMWH).

    • Direkte orale antikoagulantia (DOACer) (f.eks. rivaroxaban) vurderes i noen tilfeller.

  3. Kirurgisk behandling:

    • Veneksstirpasjon (ved tilbakevendende åreknutebetennelse eller store, symptomatiske propper).


Potensielle komplikasjoner:

  1. Progresjon fra overfladisk blodpropp til dypevene trombose -DVT (opptil 15% av tilfellene, spesielt ved proksimal SVT).

  2. Lungeemboli (PE) (sjeldent, men mulig hos 2–6%).

  3. Infeksjon (septisk flebitt) – krever antibiotika.

  4. Følge - symptomer (hyperpigmentering, harde vener, kronisk smerte).

  5. Resirkulasjon av blod (ved stor SVT i vena saphena magna).


NB: Ved mistanke om DVT/PE (f.eks. økende smerter, hevelse, tungpustenhet), må en rask konsultasjon med ultralydundersøkelse eller CT-angiografi vurderes.


Kilde: ESC-guidelines (2016), ISTH-rettningslinjer, Cochrane-rapporter.

 
 
 

Oppdatert: 19. juni 2025


  • Åreknuter (varicer) er utvidede vener som ofte skyldes svikt i veneklaffene (venøs insuffisiens). Dette kan føre til at blod samler seg i bena, noe som kan irritere nerver og muskler og dermed utløse kramper i bena om natten.

  • En av de mindre kjente, men plagsomme symptomene knyttet til åreknuter er nattekramper i bena.

 

Hvor mange rammes av nattekramper?

Ca. 30–50% av voksne opplever nattekramper i løpet av livet, og personer med åreknuter har økt risiko. Eldre, og personer som står eller sitter lenge er spesielt utsatt.

 

Hvordan kan åreknuter føre til kramper om natten? 

  • Etter en lang dag med ståing uten støttestrømper kan ødemet i vevet gjøre at avfallstoffene samler seg og skaper muskel og nerveirritasjon som utløser kramper.

  • Åreknuter kan utløse en kronisk inflammatorisk tilstand i venene, noe som kan påvirke det omkringliggende vevet og nervefibrene. Denne betennelsen kan bidra til ubehag og smerte, og kan også være medvirkende til muskelkramper som oppstår under hvile, spesielt om natten.

  • Redusert blodstrøm: Når kroppen hviler, reduseres den venøse returperioden, noe som kan føre til at venene i bena blir mer stilfulle, og blodet blir værende lenger i venene. Dette kan føre til en oppsamling av avfallsstoffer og redusert blodtilførsel til musklene, noe som øker risikoen for kramper.

  • Endringer i elektrolyttbalansen: Dårlig sirkulasjon kan påvirke kroppens evne kvitte seg med avfallsstoffer. Dette kan påvirke muskelene.

 

Andre vanlige årsaker til nattekramper

  1. Elektrolytubeskyttelse – Mangler på magnesium, kalium, kalsium eller natrium kan føre til kramper.

  2. Dehydrering – For lite væske fører til muskelkramper.

  3. Overbelastning av musklene – Spesielt etter lang dag med fysisk aktivitet.

  4. Nerveskader eller sykdommer – Diabetes, Parkinsons, ryggmargsproblemer.

  5. Medikamenter – Vannpiller (diuretika), blodtrykksmedisiner og statiner.

  6. Dårlig blodsirkulasjon – Åreforkalkning (PAD) eller stillesitting.

  7. Graviditet – Økt væske- og elektrolytbehov samt trykk på nerver.

  8. Idiopatisk (ukjent årsak) – Mange har nattekramper uten klar grunn.

 

 

Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt nattekrampene?

  • Magnesium kan hjelpe mot nattekramper og kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

 

  • Bruk av støttestrømper hjelper også med å redusere mengden kramper om natten. Klasse 2 kompresjon er det som anbefales og kjøpes på mål hos oss eller apotek. Viktig å avklare om årsaken til nattekramper er åreknuter først!

 

 

  • Du trenger ikke å ha synlige åreknuter for å ha venøs insuffisiens. Invendige åreknuter kan oppstå hos mange som har trykksymptomer, press i bena mot slutten av dagen, hevlese og nattekramper. Dette kan vi se med ultralyd hos oss. Kris for konsultasjon med ultralyd kr 600. Du kan bestille time selv uten henvisning fra fastlegen.

 

  • En forundersøkelse med ultralyd vil avklare om du har defekte klaffer i åresystemet ditt som bidrar til å gi deg nattekramper. En skånsom behandling uten arr kan gjøre at du kvitter deg med nattekrampene.



Nattekramper er en vanlig plage som ofte forårsakes av åreknuter. Dette kan behandles enkelt!
Nattekramper er en vanlig plage som ofte forårsakes av åreknuter. Dette kan behandles enkelt!

  • Få en god natt søvn etter behandling av åreknuter uten kramper.
    Få en god natt søvn etter behandling av åreknuter uten kramper.


 
 
 

Åreknuter, eller varicer, er utvidede vener som ofte opptrer på bena. Dannelsen av åreknuter involverer flere mekanismer relatert til hvordan venene fører blod fra bena til hjertet.

Her er en liste over årsaker og faktorer som bidrar til utviklingen av åreknuter:


  1. Venøs insuffisiens: Venøs insuffisiens oppstår når venene ikke klarer å transportere blodet tilbake til hjertet effektivt. Dette skyldes svake eller skadede veneklaffer, som normalt hindrer tilbakestrømming av blod fra bena til hjertet. Når veneklaffene er svekket, samler blod seg i årene som fører til økt trykk i årene. Dette utvider og deformerer venene over tid. Når blodet stagnerer, øker trykket inne i venene, noe som svekker veneveggene og bidrar til dannelsen av åreknuter. Risikofaktorer som familiær opphopning av åreknuter i familien, langvarig stillesitting eller stående arbeid, overvekt, og hormonelle endringer, påvirker venenes evne til å regulere blodstrømmen. Behandling for venøs insuffisiens med morderne skånsomme metoder som laser, heklenåsteknikk, skumsklerosering og sclerosering vil fjerne åreknutene, sprengte blodkar og plagene. Livsstilsendringer og kompresjonsstrømper vil lindre plagene men ikke fjerne åreknutene.

  2. Økt trykk i venene: Trykket på venene i bena kan øke av flere grunner:

    1. når en person står eller sitter lenge, blir venene utsatt for konstant trykk, da de må jobbe hardere for å pumpe blodet tilbake til hjertet. Dette kan føre til at venene strekker seg og mister elastisitet.

    2. Graviditet er en annen situasjon som provoserer økt trykk, da livmoren legger ekstra press på venene i bekkenområdet. Hormonelle forandringer med progesteron under graviditeten kan også svekke veneklaffene, noe som ytterligere bidrar til problemet. Blodvolumet øker med 20% under graviditeten og kan øke trykket ytterligere.

      Hvis trykket opprettholdes over tid, kan det føre til dannelse av åreknuter.

  3. Genetiske faktorer: Arv spiller en viktig rolle i utviklingen av åreknuter. Studier har vist at hvis en eller begge foreldrene har åreknuter, så høyner det sterkt sjansene for at deres barn også vil utvikle dem. Forskere har identifisert spesifikke genetiske polymorfismer som kan påvirke venenes struktur og funksjon, noe som gjør dem mer utsatt for å utvikle åreknuter. Genetiske faktorer kan påvirke styrken og elastisiteten til venene, samt evnen til veneklaffene til å lukke ordentlig. Genetisk predisposisjon kombinert med miljømessige og livsstilsrelaterte faktorer kan skape et høyere risiko for åreknuter.

  4. Hormonelle endringer: Hormonelle svingninger kan påvirke venene og bidrar til utviklingen av åreknuter. For eksempel, kvinner opplever ofte flere hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklusen, graviditet og overgangsalder. Disse kan påvirke venenes tone og elastisitet. Østrogen, et hormon som er svært aktivt hos kvinner, kan føre til avslapning av glatt muskulatur i vener, noe som kan svekke veneklaffene. Dette kan være grunnen til at kvinner er mer utsatt for å utvikle åreknuter enn menn. Å ta hormonelle prevensjonsmidler eller østrogen tilskudd kan også øke risikoen for åreknuter, ettersom disse behandlingene kan påvirke blodkarene og venenes helse.

  5. Gjennomgått dyp venetrombose er også en årsak til åreknuter. Da er klaffene i dype vener ødelagte som følge av blodproppen. Det øker kraftig trykket i overflaten også som gir åreknuter. Om det er en tett dyp vene så kan en åreknute være kroppens måte å lege en tilbakestrømming av blodet i bena til hjertet. Om åreknuten fjernes kan dette være farlig. Ultralyd av dype vener er derfor en viktig del av forundersøkelsen.


    Det er mange faktorer som predisponerer og kan utløse utviklingen av åreknuter. Åreknutebehandling med laser, RF, heklenålsteknikk er det eneste som vil fjerne åreknutene og plagene. Støttestrømper og livsstilsendringer kan bidra til å lindre plagene fra åreknuter men vil ikke fjerne eller reversere dannelsen av åreknuter over tid. Ultralyd undersøkelse er viktig redskap for å utrede defekte stammer og årsak til åreknuter. Det er viktig å ha en grundig ultralyd fra en erfaren karkirurg for å planlegge hvilken kombinasjon av behandlinger som gir det mest skånsomme og varige resultatet uten arr.






 
 
 
bottom of page