Er det en sammenhengen mellom åreknuter og restless legg syndrome?

Det korte svaret er at det ikke er noen sterk evidens som støtter dette. Åreknuter oppstår når klaffene i årene svikter, noe som fører til nedsatt blodgjennomstrømning og økt trykk i venene. Mens åreknuter hovedsakelig er kjent for å forårsake symptomer som tyngdefølelse, hevelse, kramper og ubehag i bena, er det en økende interesse for å forstå om det også kan ha en forbindelse med Restless Leg Syndrome (RLS).

Potensiell sammenheng mellom åreknuter og RLS? Det finnes begrenset med forskning som direkte knytter åreknuter til RLS, men noen teorier og kliniske observasjoner antyder en mulig kobling. På et grunnleggende nivå kan åreknuter bidra til symptomene som er karakteristiske for RLS gjennom flere mekanismer:

1. Sirkulasjonsforstyrrelser og bensymptomer

   Åreknuter føre til dårlig venøs blodgjennomstrømning, noe som kan forårsake økt trykk i årene og hevelse. Dette kan føre til tyngdefølelse, ubehag, kramper og rykninger i bena. Disse symptomene kan forverres i ro, om natten eller i hvile, og kan ligne plagene for RLS.

   
   

2. Sensoriske nervepåvirkninger

   Dårlig venøs sirkulasjon ved åreknuter kan føre til noe redusert oksigenering og akkumulasjon av avfallsprodukter i vevet. Dette kan potensielt kan irritere sensoriske nerver i området og utløse ubehag eller kriblende følelser som for mange kan etterligne RLS. Sensoriske forstyrrelser, som prikking eller brennende følelse, er blant de vanligste symptomene i RLS, og kan også sees ved dårlig venøs funksjon.

   
   

3. Inflammasjon

   Åreknuter er ofte ledsaget av kronisk lavgradig inflammasjon i årene og huden. Inflammasjon kan irritere lokale nerveendinger og forsterke sensoriske symptomer i bena. Det kan det bidra til eller å øke RLS-symptomer.

   
   

Kan behandling av åreknuter kan redusere plagene på RSL?

Det er usikkert! Hvis åreknuter er en bidragsfaktor til symptomer på urolige ben, kan behandlingen av åreknutene potensielt redusere noen symptomer. Diagnosen restless legg syndrom gjøres av nevrologer og ikke karkirurger. Behandlinger som skleroterapi, laserterapi eller heklenålsteknikk med fjerning av åreknuter kan forbedre venøs sirkulasjon og kan ha positiv effekt på ubehag og sensoriske symptomer. Det er imidlertid viktig å påpeke at RLS er en kompleks lidelse med flere bidragsfaktorer. Diagnosen stilles av nevrolog. Det er ikke gitt at åreknuter påvirker RLS plager eller at plagene fra RLS bedres med behandling av åreknuter.

Mange pasienter plages av restless legg syndrome.

Myte: Bare eldre mennesker får åreknuter!

Åreknuter kan forekomme allerede i 20 års alderen. Det er ofte genetisk betinget og er forårsaket av defekte blodårer som sørger for retur av blod fra bena til hjertet.

Antall nye åreknuter for hver aldersgruppe (insidens):

Det er feil å tro at åreknuter kun er noe eldre kan få. Insidensen (antall nye tilfeller i befolkningen per aldersgruppe) stiger jevnt fra 20-årene og flater ut etter 60–70-årsalderen. Mange får åreknuter allerede i 30-60-årsalderen, særlig kvinner. “Alderssykdom” er feilaktig – risikoen er stor allerede for yngre voksne, og tidlige symptomer oppstår gjerne godt før 60 års alderen. Hos kvinner er forekomsten økt pga. graviditet og hormonelle forandringer. Åreknuter skyldes oftest defekte klaffer i årene som sørger for retur av blod fra bena til hjertet.

Resultater fra befolkningsstudier viser følgende antall nye tilfeller ("insidens"):

10-20 år:

- Åreknuter er svært sjeldne i denne aldersgruppen.

- Nye tilfeller ("insidens"): Omtrent 1% eller lavere. Hyppigst i sammenheng med arvelige årsaker eller spesifikke anatomiske avvik (Gloviczki et al., 2011; Eberhardt & Raffetto, 2014).

20-30 år:

- Noe økning, spesielt blant kvinner (graviditet, arvelighet).

- Nye tilfeller ("insidens"): 2–5% (Carpentier et al., 2004; Evans et al., 1999).

- Mange studier rapporterer debut av symptomer i denne alderen.

30-40 år:

- Merkbar økning.

- Nye tilfeller ("insidens"): 10–20% (Robertson et al., 2008).

- Multippel graviditet øker risiko, og familiehistorie er ofte til stede.

40-50 år:

- Betydelig høyere forekomst.

- Nye tilfeller ("insidens"): 20–30% (Robertson et al., 2008; Beebe-Dimmer et al., 2005).

50-60 år:

- En av de høyeste gruppene for førstegangsdiagnose.

- Nye tilfeller ("insidens"): 25–35% (Beebe-Dimmer et al.; Evans et al.)

- Mange har fått åreknuter før fylte 60 år.

Over 60 år:

- Forekomst flater ut, men prevalensen er siden flere har utviklet åreknuter før denne alderen.

- Prevalens: 30–40%

- Nye tilfeller ("insidens") avtar noe, men mange bærer på sykdommen.

Det er en myte at åreknuter forekommer bare hos eldre mennesker. Åreknuter er en tilstand som øker på med alder. En forundersøkelse med ultralyd vil avdekke årsaken. En skreddersydd, skånsom og moderne behandling vi fjerne åreknutene og plagene forbundet med dem.

Bestill en forundersøkelse kr 600

Hvor ofte kommer åreknutene tilbake etter endovenøs laser- eller radiofrekvensbehandling?

Åreknuter med komplikasjoner som pigmentforandringer, varikøs eksem og fortykket hud.

Tilbakefall etter behandling av åreknuter:

1. Endovenøs behandling med laser eller radiofrekvens (EVLA/RFA) + heklenålsteknikk (Flebektomi):

• 5 år: Residivraten er ~10–20% avhengig av pasientens risiko (venøs insuffisiens, kompresjonsbruk, genetikk).

• 10 år: Residivraten øker til ~20–25%, spesielt hvis underliggende venøs insuffisiens ikke kontrolleres.

  
  

2. Skumsklerosering (foam sclerotherapy) uten laser eller heklenålsteknikk:

• 5 år: Residivraten er ~30–50% (høyere enn EVLA/RFA pga. mindre effektiv lukking (obliterasjon) av store vener).

• 10 år: Residivraten kan nå ~50–70%, da skumsklerosering ofte krever gjentatte behandlinger.

  
  

Faktorer som øker risiko for tilbakefall to (residiv):

• Underliggende venøs insuffisiens stammen åpner seg på nytt (ubehandlet reflux i vena saphena magna/parva).

• Manglende kompresjonsterapi etter behandling (litt mer usikkert vitenskapelig).

• Høy BMI, stillesittende livsstil, graviditet, arvelig disposisjon.

• Teknisk utilstrekkelig behandling (ufullstendig lukking av defekte stammen(obliterasjon)).

  
  

Forebygging av residiv:

• Konsekvent bruk av kompresjonsstrømper (grad 2, 20–30 mmHg). Ingen tung vitenskap bak dette

• EVLA/RFA har bedre langtidsresultater enn skumsklerosering.

• Regelmessig oppfølging hos karkirurg for tidlig oppdagelse av ny reflux. 1 års kontroll!

  
  

Kilde:

• 5-årsdata: RCT-studier (NEJM, Br J Surg) viser ~15% residiv etter EVLA.

• 10-årsdata: REVATA-studien (2020) rapporterte ~25% residiv etter EVLA/RFA.

• Skumsklerosering: Cochrane-review (2016) viser høyere residiv enn termisk ablasion.

Merk: Residiv betyr ikke nødvendigvis symptomatisk tilbakekomst, men nyreflux eller åreknutdannelse.